Kroppens fysiologiske prioriteringer

Menneskekroppen er et svært samordnet system. Organer, vev og fysiologiske systemer utveksler og fordeler kontinuerlig energi, næringsstoffer, informasjon og ressurser til reparasjon og restitusjon.

Når kroppen er frisk, kan den vanligvis opprettholde normal funksjon i flere systemer samtidig. Ved langvarig sykdom, betennelse, utilstrekkelig ernæring, for lite søvn, vedvarende stress eller forstyrrelser i stoffskiftet kan reguleringen av energibruk, reparasjon og andre funksjoner endres.

For å hjelpe pasienter med å forstå sammenhengen mellom kroppens ulike systemer, brukes de følgende åtte nivåene som en forenklet måte å organisere forklaringen på.

Første nivå: Sentrale organer og stoffskifte

De sentrale organene og stoffskiftesystemene danner grunnlaget for å opprettholde liv og et stabilt indre miljø.

Dette omfatter først og fremst hjertet, lungene, leveren, nyrene, fordøyelsessystemet, hormonsystemet og kroppens samlede stoffskifte.

Sammen bidrar disse systemene til oksygentilførsel, opptak av næringsstoffer, energiproduksjon, hormonregulering, væskebalanse og håndtering og utskillelse av avfallsstoffer fra stoffskiftet.

Når disse funksjonene svekkes, kan kroppens energiforsyning, utnyttelse av næringsstoffer og evne til restitusjon også påvirkes. Følgene avhenger av den konkrete tilstanden og hvor alvorlig den er.

Andre nivå: Hjernen

Hjernen har et stort behov for oksygen og energi. Den er også følsom for endringer i søvn, blodsukker, ernæring, hormoner og kroppens generelle stoffskifte.

Når kroppens generelle fysiologiske tilstand svekkes, kan noen oppleve tretthet, hjernetåke, redusert konsentrasjon, langsommere reaksjoner eller endringer i mental tilstand.

Disse symptomene betyr ikke nødvendigvis at det finnes en strukturell sykdom i selve hjernen. I noen tilfeller kan de gjenspeile endringer i kroppens samlede fysiologiske tilstand. Symptomene har mange mulige årsaker og kan kreve medisinsk vurdering.

Tredje nivå: Skjelett og bindevev

Knokler, ledd, leddbånd, sener og fascier er ikke statiske strukturer. De gjennomgår kontinuerlig stoffskifte, ombygging og reparasjon.

Normalt vedlikehold av disse vevene avhenger av tilstrekkelig protein, mineraler og vitaminer, hormonbalanse, blodtilførsel og passende mekanisk belastning.

Langvarige ernæringsmangler, kronisk betennelse, hormonforstyrrelser, for lite fysisk aktivitet eller ugunstig mekanisk belastning kan påvirke kroppens evne til å vedlikeholde og reparere vevene.

Fjerde nivå: Nervesystemet

Nervesystemet har ansvar for sanseinntrykk, bevegelse, formidling av smerte og autonom regulering. Det forbinder og samordner også kroppens organer og systemer.

Vedvarende stress, for lite søvn, betennelse og forstyrrelser i stoffskiftet kan påvirke nervesystemets funksjon eller regulering.

Mulige symptomer kan være søvnforstyrrelser, økt smertefølsomhet, nummenhet, prikking, endret følelse eller symptomer knyttet til det autonome nervesystemet. Symptomene er ikke spesifikke for stress eller ernæring og bør vurderes ut fra årsaken.

Femte nivå: Blod og immunsystem

Blodet transporterer oksygen, næringsstoffer, hormoner og stoffskifteprodukter rundt i kroppen. Immunsystemet bidrar til forsvar mot infeksjoner, regulering av betennelse og reparasjon av vev.

Normal dannelse av blodceller og normal immunfunksjon avhenger blant annet av tilstrekkelig ernæring, god fordøyelse og opptak av næringsstoffer, samt et forholdsvis stabilt stoffskifte.

For eksempel kan anemi redusere oksygentilførselen, mens kronisk betennelse eller enkelte ernæringsmangler kan svekke vevenes restitusjon.

Sjette nivå: Muskler

Muskelvev er metabolsk aktivt og trenger kontinuerlig tilførsel av energi, protein og mineraler, samt normal styring fra nervesystemet.

Når kroppen over tid ikke får tilstrekkelig restitusjon, kan symptomer være svakhet, muskelsmerter, lett utmattelse, redusert styrke eller lang restitusjonstid etter fysisk aktivitet. [1]

Muskelplager kan skyldes lokal mekanisk belastning, men kan også påvirkes av kroppens generelle fysiologiske tilstand.

Sjuende nivå: Huden

Huden er kroppens største organ. Enkelte endringer i den generelle helsen kan bli synlige i huden.

Endringer i ernæring, hormoner, immunfunksjon, betennelse, søvn og stress kan påvirke hudens helse. [2]

Vanlige tegn kan være tørrhet, følsomhet, akne, eksem, utslett eller endret sårtilheling. Disse har også lokale og sykdomsspesifikke årsaker.

Tilbakevendende hudproblemer kan derfor noen ganger kreve vurdering av både lokale forhold og personens generelle helse.

Åttende nivå: Hår og negler

Hår og negler er relativt mindre viktige for umiddelbar overlevelse. Sykdom, betydelig psykisk eller fysisk stress, ernæringsmangler, rask vektnedgang og enkelte hormon- eller stoffskifteforstyrrelser kan påvirke hårvekst og neglenes kvalitet. [3]

Mulige endringer er hårtap, tynnere hår, redusert hårkvalitet, sprø negler eller endret neglevekst.

Disse ytre endringene kan noen ganger gi holdepunkter om ernæringsstatus, hormonbalanse eller generell helse, men de påviser ikke en bestemt årsak. De kommer heller ikke nødvendigvis først; økt håravfall etter en belastning viser seg ofte med forsinkelse.

Å se kroppen som en helhet

Sykdom, utilstrekkelig ernæring og langvarige problemer med søvn eller restitusjon kan påvirke energitilgjengelighet, utnyttelse av næringsstoffer, betennelse og reparasjon av vev. Avhengig av årsaken kan symptomer oppstå i flere systemer.

Når tretthet, muskelsmerter, hudproblemer og hårtap forekommer samtidig eller gjentatte ganger, er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å behandle bare området der symptomet viser seg.

Det kan også være nødvendig å vurdere den bredere fysiologiske sammenhengen: ernæring og opptak av næringsstoffer, søvn, stoffskifte, hormonbalanse, betennelse, stress, fysisk aktivitet og livsstil.

Vurderingen bør omfatte både symptomene og mulige underliggende årsaker. Modellen er ikke en grunn til å utsette vurdering eller behandling av et bestemt symptom.

Slik leser du modellen: Illustrasjonen og de åtte nivåene er en pedagogisk modell, ikke en etablert medisinsk rangering eller en fast rekkefølge for hvordan kroppen fordeler næringsstoffer eller reparerer vev.

Systemene overlapper: Hjernen er en del av nervesystemet, og blod og immunfunksjon er avgjørende i hele kroppen. Rekkefølgen angir ikke symptomenes alvorlighetsgrad eller hva som bør behandles først. Symptomer fra hud, muskler, hår eller negler påviser ikke i seg selv et problem i indre organer.

Kildene støtter enkelte opplysninger om ernæring, stoffskifte, hud og hår. De etablerer eller bekrefter ikke rangeringen i åtte nivåer.