Dette er også mitt hjem: Til minne om Kong Harald V

En kiste bæres gjennom en seremoniell sal, med mennesker stående på begge sider.

Som innvandrer er jeg ikke født i dette landet. Nå har jeg bodd i Norge i 13 år, bygget opp livet mitt, arbeidet her og stiftet familie.

Kong Harald V fulgte dette landet gjennom mange år av dets historie. For mange innvandrere var han mer enn en monark. Han sto for stabilitet, toleranse og tilhørighet. Uansett hvor et menneske kommer fra, hvilket språk det snakker, eller hvilken bakgrunn det har, kan det bli en del av dette samfunnet dersom det ønsker å leve her, arbeide her og ta ansvar.

Jeg har alltid husket det bildet av Norge han en gang beskrev: Nordmenn kommer fra nord, fra sør og fra hele verden. Vi kan elske forskjellige mennesker og ha ulik tro, men vi hører likevel til i det samme landet. [1]

For en som har forlatt hjemlandet sitt og bygget opp et nytt liv i et fremmed land, er denne åpenheten ingen tom frase. Den gir en ekte følelse av trygghet og tilhørighet.

Kanskje er et hjemland ganske enkelt stedet der våre forfedres vandring tok slutt, og der minnene til kommende generasjoner begynner.

Denne refleksjonen minnes Kong Harald V, som døde 28. august 2026. [2]

Takk for at De tok vare på dette landet, og takk til dette landet for at så mange mennesker som meg, som kom hit langveisfra, til slutt kan si:

Dette er også mitt hjem.

Hvil i fred, Deres Majestet.

Jun Chen: egne erfaringer og refleksjoner.

Referanser

  1. Kong Harald Vs velkomsttale i Slottsparken 1. september 2016 (gjengitt med egne ord i denne refleksjonen)
  2. Det norske kongehus: Offisiell kunngjøring